Vår vei

Velkommen til Vår vei. Vi er en frivillig organisasjon som fokuserer på å øke bevisstheten rundt lidelser innen autismespekteret. Mistenker du at ditt barn eller kanskje andre voksne rundt deg har en eller annen form for autisme? På disse sidene kan du lese om hva det er som kjennetegner de ulike diagnosene, hvilke behandlinger som hjelper og hva prognosen er for et barn med autisme.

Å få diagnosen autisme på sitt barn er kanskje enhver mor og fars verste mareritt. Det finnes ingen kur mot autisme, og dem som opplever å bli diagnostisert med dette syndromet må belage seg på å kjempe mot vanskene forårsaket av lidelsen resten av livet. Likevel finnes det gode utviklede metoder for behandling av de fleste former for autisme, og med riktig tilrettelagt atferdsterapi regner en med at omtrent halvparten av alle som mottar autismediagnosen kan klare seg mer eller mindre på egen hånd etterhvert som de blir eldre.

Med dette opplysnings-nettstedet ønsker Vår vei å spre kunnskap og eliminere fordommer mot personer med autisme. Selv om disse menneskene ikke alltid er enkle å forstå for utenforstående, er det snakk om helt unike personer som bidrar til samfunnets mangfold med en rekke flotte egenskaper.

Ulike former for autisme

Det er viktig å påpeke at det ikke finnes en eneste autisme-lidelse. Autisme er betegnelsen på et syndrom, og dermed summen av flere symptomer som opptrer til samme tid. Felles for de ulike formene er at de aller er utviklingsforstyrrelser innen kategorien av nevropsykiatrisk sykdommer som særlig påvirker evne til å kommunisere og delta i sosialt samspill, samt atferdsproblemer.

Autisme kommer i alle slags former og fasonger, og symptomene varierer fra barn til barn. Derfor brukes ofte begrepet «autismespekteret» som en samlebetegnelse på de ulike typene autisme. Autismediagnosene deles i dag inn i fire kategorier:

Barneautisme
Asperger syndrom
Retts syndrom
Atypisk autisme

Å inkludere Asperger syndromet under paraplyuttrykket autisme er kontroversielt, ettersom at personer med denne formen for utviklingsforstyrrelse som regel fungerer mye bedre i sosiale sammenhenger og i arbeidslivet enn personer med mer klassisk form for autisme. Samtidig er autismespekteret et utrolig variert spekter hvor en finner personer med relativt «milde» former for autisme i en ende, og andre som krever hjelp fra et støtteapparat på heltid gjennom livet. Å identifisere riktig form for autisme er som regel en tidkrevende prosess som også krever hjelp fra både foreldre og helsepersonell, men de aller fleste blir diagnostisert i løpet av de første tre leveårene. En mindre andel, som regel velfungerende, personer med autisme kan gå gjennom store deler av livet før de blir diagnostisert og mottar riktig behandling.

Hva forårsaker autisme?

Mens det ikke finnes noen enkeltstående årsak som kan forklare hvorfor et barn blir autistisk, er forskerne enige om at svaret trolig er å finne i kognitive forandringer som fører til en rekke utviklingsforstyrrelser hos små barn. Hos autistiske personer har deler av hjernen færre nervefibre enn hos normale hjerner, og disse områdene fungerer dermed ikke som de skal. Dette gjelder særlig i det limbiske systemet, som er viktig for utvikling av sosial atferd og språk – nettopp de egenskapene autistiske mennesker har problemer med.

Den bakenforliggende årsaken til disse forandringene i hjernen vet man mindre om. Autisme er til en viss grad arvelig, da det i hyppig grad påvirker begge to av eneggede tvillinger. Samtidig foregår en rekke forskningsprosjekter for å lete etter miljømessige forklaringer.

Behandlingsmetoder

Mens det ikke finnes noen kur for autisme, finnes det en rekke behandlingsformer som viser gode resultater for å lære barn positiv atferd, eller eliminere negativ, uønsket atferd. En slik terapiform er anvendt atferdsanalyse (ABA) som fokuserer på å avduke hva det er som forårsaker enkelte former for atferd hos et autistisk barn. Denne behandlingsformen hjelper også barnet lære ny atferd ved hjelp av belønninger, eller med å avlære negativ atferd ved å la være å belønne den uønskede oppførselen. Ved siden av ABA finnes det en rekke teknikker for å lære barnet å tolke sosiale situasjoner og å reagere på passende vis, selv om det autistiske barnet aldri kan reagere instinktivt på andres følelser.