10 ting barn med autisme skulle ønske du visste

Barn med autisme kan kanskje se helt normale ut, mens oppførselen kan være både forvirrende og vanskelig å forstå for utenforstående personer. Det er ingen enkel oppgave å forstå seg på et barn med autisme. Syndromet er utrolig kompleks og barn med diagnosen faller ikke inn under en eneste stor kategori av autisme.

Likevel er det ikke slik at det er umulig å oppnå kontakt med autistiske barn, og mens lidelsen tidligere ble betraktet som «uhelbredelig» er kunnskapen vår om syndromet og behandlingsmulighetene i dag et voksende felt. Å opplyse menneskene som omgås med autistiske barn, som barnehagepersonell og venner av familien, med grunnleggende kunnskap om syndromet er et steg på veien mot å skape et inkluderende og trygt samfunn for disse barna. En stabil oppvekst i trygge omgivelser er også med på å påvirke barnets evne til å vokse opp til å bli en selvstendig og produktiv person.

Her er ti ting et hvert barn med autisme skulle ønske du visste:

Et autistisk barn er fremdeles et barn. Selv om det har fått en diagnose så er ikke dette det definerende trekket for barnet som person. Det er ikke primært «autistisk», men autismen er kun en side av barnets personlighet. På samme måte som en enarmet eller blind person består av flere sider enn funksjonshemmingen sin, har et barn med autisme sine egne tanker, følelser og talenter.
En person med autisme opplever ikke sanseinntrykk på samme måte som et «frisk» person. Helt vanlige ting du ser, hører, lukter eller smaker kan kjennes overveldende eller til og med smertefulle for et autistisk barn. Derfor kan omgivelsene ofte virke fiendtlige, og et autistisk barn som virker sint eller innesluttet kan i virkeligheten bare forsøke å beskytte seg selv.
Når et autistisk barn ikke samarbeider er det ikke fordi det ikke vil, men fordi det ikke er i stand til det. Derfor er barnet ofte ikke i stand til å respondere på de enkleste beskjeder. Snakk rolig til barnet, og fortell så tydelig som mulig hva du ønsker–det gjør det enklere for barnet å forstå og vite hva det skal gjøre.
Autistiske barn tolker ofte språk bokstavelig. Derfor kan det være vanskelig å forstå uttrykk som å få «som hatten passer» når en egentlig mener å få kjeft for noe. Unngå å snakke i bilder og fortell isteden barnet hva du mener. Vær også obs på å unngå ord med dobbel betydning.
Vis hensyn til at autistiske barn kan ha et begrenset ordforråd. Det kan være vanskelig for dem å fortelle hva de ønsker når de ikke kjenner til ordet som beskriver det. Et autistisk barn kan være sulten, redd, kald eller forvirret, uten å kunne forklare seg skikkelig.
Autistiske barn er ofte visuelt innstilt fordi språk kan være vanskelig. Derfor er det behjelpelig for et autistisk barn om du viser det hvordan man gjør ting, i stedet for å bare fortelle hvordan det gjøres. Vær også forberedt på at en gjerne må vise dette flere ganger før barnet klarer å lære det.
Fokuser heller på det barnet kan enn det det ikke klarer, og bygg videre på de positive egenskapene når det kommer til å lære barnet noe nytt. Selv velmenende, konstruktiv kritikk kan virke skremmende og uforståelig for et autistisk barn.
Selv om barnet ikke viser åpenbar interesse for sosialisering, betyr det ikke at det ikke ønsker dette. Derfor trenger autistiske barn ofte hjelp med tilrettelegging for å leke med andre barn. Å oppfordre andre barn til å invitere det autistiske barnet med på leken oppfattes ofte som positivt for barnet.
Sett deg inn i hva som forårsaker at barnet får sammenbrudd, sinneutbrudd eller lignende emosjonelle reaksjoner. Det kan være så enkelt som at en av sansene blir overstimulert. Før gjerne en logg om tidspunkter, situasjoner, personer osv., for å oppdage et mønster.

Vær tålmodig med barnet. Fokuser mindre på begrensningene med autisme og mer på hva det er som gjør barnet spesielt begavet. Husk at genierklærte personer som Mozart, van Gogh og Einstein også hadde en form for autisme.