Asperger syndrom
Asperger syndrom er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse som faller inn under autismespekteret. Forekomsten i befolkningen generelt har vært vanskelig å fastslå ettersom at det er blitt tatt i bruk ulike diagnostiske definisjoner på syndromet. Oppgitte tilfeller varierer mellom 1 per 250 barn og 1 per 10 000 barn, men Asperger syndrom ser ut til å opptre sjeldnere enn barneautisme. Det er 3-10 ganger flere gutter enn jenter som rammes.
Som med utbredelsen er også årsakene til Asperger syndrom ukjente, men man antar at det er mye av de samme årsakene som forårsaker autisme. Arveligheten er sterk når det kommer til dette syndromet, og 50% av Asperger-pasienter har en førstegradsslektning med samme syndrom eller andre autistiske trekk. Asperger syndrom viser seg i ulik grad hos de personene som er blitt diagnostisert med det, og MRI-fremstillinger av hjernene til personer med lidelsen viser ingen tydelig, felles patologi.
Syndromet er omstridt, og siden personer med Aspergers syndrom stort sett klarer seg mye bedre på egen hånd enn personer med autisme, har det blitt diskutert om hvor stor grad diagnosen skiller seg fra høytfungerende autisme (det vil si autisme uten psykisk utviklingshemming). Noen har også foreslått å fjerne diagnosen og heller feie syndromet inn under paraplybegrepet autismespekterforstyrrelse (ASF), hvor man i stedet skiller mellom ulike grader av lidelsen. Foreløpig er Aspergers syndrom et eget syndrom i Verdens helseorganisasjons International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, mens den i det amerikanske diagnosesystemet i 2013 ble fjernet til fordel for ASF.
Kjennetegn
Mens de fleste barn med Aspergers syndrom blir diagnostisert senere enn barn med autisme, fremkommer noen av symptomene allerede så tidlig som i treårsalderen. I likhet med autisme karakteriseres lidelsen av at barnet har problemer med det sosiale i tillegg til språk- og kommunikasjonsvansker og et avvikende atferdsmønster. Likevel klarer Asperger-barna seg jevnt over bedre enn barn med autisme, og derfor forblir mange udiagnostisert frem til skolealder.
Symptomer foreldre kan se etter dersom de mistenker at barnet kan lide av Aspergers syndrom faller inn i tre domener: sosiale ferdigheter, språkferdigheter og atferdsmønster. Barn med Aspergers syndrom viser ofte nedsatt evne til kontakt med andre barn, eller mangel på vilje til å være sosiale. De oppfatter ofte ikke vanlige signaler for sosial omgang eller uttrykker selv sosialt og følelsesmessig upassende atferd. Samtidig ønsker mange barn med Aspergers syndrom kontakt med andre barn, uten at de klarer å knekke de sosiale kodene. Andre barn oppfatter dem ofte som uinteressert i kontakt, og unnlater å inkludere dem i lek og andre sosiale sammenhenger. Som en konsekvens av disse vanskelighetene har barn med Aspergers syndrom det vanskelig for å etablere vennskap og å utvikle kjærlighetsforhold når de blir eldre.
Avvik i språkutvikling og kommunikasjon hos barn med Asperger syndrom karakteriserers ofte av at de snakker på en omstendelig og pedantisk måte, med en tendens til å konstruere sine egne særpregede ord og uttrykk. Det er nesten alltid avvik i rytme, tempo, styrke og intonasjon i talen, mens røsten for mange er ensformig. Som med autisme er også taleutviklingen ofte sen, og språket kommer ofte ikke før i 2–4 års alder.
I likhet med autisme kan barn med Asperger syndrom også ha behov for å innføre særegne interesser og ritualer. Rutinene er viktige for disse barna, og de kan påvirke hele familien. Dette kan være alt fra å legge seg til et spesielt gangmønster eller å insistere på å legge seg på samme klokkeslett hver eneste dag. Samtidig kan barn med Asperger utvikle spesialinteresser som opptar mye av barnets tid og overskygger alle andre mulige beskjeftigelser. Dette kan ofte handle om å sette seg dypt inn i en nisjekategori, enten det gjelder å lære seg språk, fordype seg i en historisk epoke eller pugge værrapporter fra det siste århundret. Selv om mange barn med Asperger opplever dette gjelder det på ingen måte alle.